Hvordan fungerer denne arveavgift simuleringen?

Denne siden lar deg beregne en tenkt arveavgift etter de norske satsene som gjaldt rett før arveavgiften ble fjernet fra og med 1. januar 2014. Reglene bygget på fribeløp per mottaker, og høyere satser for arv utover dette nivået for både livsarvinger og andre mottakere.

Simuleringen fordeler først den totale arven likt mellom mottakerne, legger til tidligere mottatte gaver fra samme giver og beregner grunnlaget etter fribeløpet. Deretter brukes de valgte satsene i to nivåer for å finne arveavgiften per mottaker, og til slutt summeres alt til et samlet beløp.

Forklaring av satser og begreper

• Fribeløp: Beløp per mottaker som ikke var avgiftsbelagt. Et vanlig nivå mot slutten var 470 000 kroner per giver per mottaker.
• Livsarving: Barn, barnebarn og andre direkte etterkommere. Disse hadde lavere satser enn andre mottakere.
• Andre mottakere: For eksempel søsken, nieser, nevøer eller venner som ikke er direkte etterkommere.
• Videregave: Når en mottaker gir deler av sin arv videre til egne barn for å utnytte flere fribeløp i familien.

Typiske scenarier du kan simulere

• En forelder etterlater en bolig og bankinnskudd til to barn og du vil se hvor mye arveavgiften ville blitt med tidligere satser.
• Besteforeldre gir forskudd på arv til barnebarn, og du vil se hvordan fribeløpet fordeler seg når det er gitt gaver tidligere.
• En onkel gir arv til en niese, og du tester forskjellen mellom satser for livsarvinger og andre mottakere.
• Et voksent barn arver en større sum og velger å gi deler videre til egne barn for å se effekten på samlet avgiftsbelastning.

Sammenligning av satser for livsarvinger og andre mottakere

Tabellen under viser et typisk nivå på fribeløp og satser for arveavgift i årene rett før ordningen ble avviklet. Denne typen struktur ligger til grunn for beregningene i simuleringen.

Eksempler på beregninger

Eksempel 1: Én livsarving

Anta at et barn mottar 1 200 000 kroner i arv fra en forelder, og at barnet ikke har mottatt gaver tidligere. Fribeløpet trekkes fra først, slik at 470 000 kroner er fritatt. Beløpet mellom 470 000 og 800 000 kroner beskattes så med sats nivå 1, og resten over 800 000 kroner med sats nivå 2.

Eksempel 2: To barn og videregave

En forelder etterlater 2 000 000 kroner til to barn, og den ene gir 50 prosent av sin del videre til egne barn. Simuleringen viser både arveavgift for første generasjon og for barnebarna, slik at du kan se hvordan bruk av videregave kan spre avgiftsgrunnlaget på flere fribeløp.

Ofte stilte spørsmål om norsk arveavgift

Finnes det arveavgift i Norge i dag?

Nei, den statlige arveavgiften ble avskaffet med virkning fra 1. januar 2014. Simuleringen her viser derfor kun hvordan arveavgiften fungerte historisk, og ikke ekte dagens regler.

Må jeg betale annen skatt på arv?

Selv om det ikke er arveavgift, kan arv påvirke formuesskatt, fremtidig gevinstbeskatning ved salg av verdipapirer eller bolig, og enkelte særregler ved arv etter personer bosatt i utlandet. For dette må du se på gjeldende regler for formuesskatt og eventuell utflyttingsskatt.

Hvorfor er satsene i kalkulatoren justerbare?

Siden arveavgiften er avviklet, og det finnes ulike forslag til hvordan en eventuell ordning kunne vært bygget opp, gir justerbare satser deg mulighet til å teste forskjellige tenkte modeller og se effekten på fordeling og avgiftsbelastning.

Er resultatene juridisk bindende?

Nei, dette er kun en pedagogisk simulering. For konkrete saker om arv, skifte og skatt bør du kontakte advokat eller autorisert rådgiver, samt kontrollere tall mot gjeldende lovverk og offentlige kilder.

Praktiske tips når du bruker simuleringen

• Start med standardverdiene for satser og fribeløp for å se et typisk historisk nivå, og juster deretter hvis du vil teste alternative modeller.
• Bruk feltet for tidligere mottatt beløp hvis det allerede er gitt større gaver fra samme giver til samme mottaker.
• Test ulike antall mottakere for å se hvordan fordelingen av arven påvirker avgiftsbelastningen per person.
• Bruk videregave-funksjonen for å se hvordan flere generasjoner kan dele på fribeløpene i familien.

Referanser

Fasting, M. (2020). Arveavgiften – før, nå og i fremtiden. Civita-notat 4/2020. Civita.

Finansdepartementet. (2013). Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) – Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Regjeringen.

Statistisk sentralbyrå. (2007). Arveavgift (opphørt) – Om statistikken. SSB.

Wikipedia-bidragsytere. (u.å.). Arveavgift. Hentet fra norsk Wikipedia.