Varmetap Vindu – U-verdi Kalkulator
Beregn nøyaktig hvor mye varme som forsvinner gjennom vinduene dine, og se hva du kan spare ved å bytte til energivinduer.
Potensiell besparelse ved vindusbytte
Tilbakebetalingstid
Hva betyr resultatet?
Hva er U-verdi og varmetap?
U-verdien (varmegjennomgangskoeffisienten) måler hvor mye varme som strømmer gjennom en kvadratmeter av en bygningsdel per time, ved én grads temperaturforskjell mellom inne- og uteluft. Enheten er W/m²K. Jo lavere U-verdi, desto bedre isolerer vinduet.
Årlig varmetap (kWh) = U × A × Graddagstall × 24 / 1000
Et vindu med U-verdi 2,6 W/m²K (typisk 1960–1975) slipper gjennom mer enn tre ganger så mye varme som et moderne passivhusvindu med U-verdi 0,8 W/m²K. For en bolig med 15 m² vindusareal og –10 °C ute, gir dette en effektforskjell på hele 620 W.
Graddagstall – hva er det?
Graddagstall (GDD) angir samlet temperaturunderskudd gjennom et år og brukes til å beregne oppvarmingsbehov. For Oslo er graddagstallet ca. 4 000 °C·dager, mens Tromsø har ca. 5 500 og kaldere innlandsstrøk kan ha over 6 000. Høyere graddagstall betyr høyere oppvarmingsbehov – og høyere tap gjennom dårlig isolerte vinduer.
U-verdi etter byggeår
U-verdien til vinduene dine avhenger av når boligen ble bygd og hvilken vindustype som ble brukt. Her er typiske verdier:
| Periode / vindustype | Typisk U-verdi (W/m²K) | Glasslag | Vurdering |
|---|---|---|---|
| Enkeltglass (før 1965) | 4,6 – 6,0 | 1-lags | Svært dårlig |
| Tolags isolerglass (1965–1975) | 2,7 – 3,0 | 2-lags | Dårlig |
| Koblet glass i ramme (1965–1975) | 2,4 – 2,6 | 2-lags | Dårlig |
| Tolags isolerglass (1975–1987) | 2,0 – 2,4 | 2-lags | Under krav |
| Tolags isolerglass (1987–2000) | 1,6 – 2,0 | 2-lags | Under krav |
| Tolags low-e (2000–2010) | 1,3 – 1,6 | 2-lags low-e | Greit |
| Tolags low-e (2010–2017) | 1,1 – 1,3 | 2-lags low-e | TEK10-krav |
| Trelags isolerglass (TEK17) | 0,8 – 1,0 | 3-lags low-e | Bra |
| Passivhusvindu | 0,5 – 0,8 | 3-lags low-e + gas | Svært bra |
TEK17 (gjeldende byggteknisk forskrift) krever U-verdi ≤ 0,8 W/m²K ved nybygg og ≤ 1,2 W/m²K ved rehabilitering. Enova anbefaler U-verdi ≤ 1,0 ved utskifting.
Graddagstall for norske byer
Tabellen viser normerte graddagstall (HDD 17, referanseperiode 1991–2020) som brukes i varmetapsberegninger. Disse tallene er grunnlaget for kalkulatoren over.
| By / sted | Graddagstall (°C·dager/år) | Klimasone |
|---|---|---|
| Finnmark (Kautokeino) | 6 500 | Arktisk innland |
| Tromsø | 5 500 | Nordlig kyst |
| Lillehammer | 5 000 | Innland |
| Trondheim | 4 500 | Midt-kyst |
| Oslo | 4 000 | Østland |
| Kristiansand | 3 900 | Sørland |
| Stavanger | 3 600 | Sørvest-kyst |
| Bergen | 3 400 | Vestkyst |
Slik finner du U-verdien på dine vinduer
- Sjekk dokumentasjon: Nye vinduer har U-verdi oppgitt i CE-merking, monteringsanvisning eller fakturaen fra leverandøren.
- Bruk byggeåret: Se tabellen over. Byggeår er oppgitt i takstpapirer, byggetillatelse eller Matrikkelens historikk.
- Lighterflamme-testen: Hold en lighter mot glasset i mørket. 2-lags glass gir 4 flammer; hvis alle er gule, er det uten energibelegg – da er U-verdien sannsynligvis 2,6 eller høyere.
- Kondens og kaldras: Føles det kaldt langs rammene, eller dannes det kondens på innsiden av glasset? Da er U-verdien trolig over 2,0.
- Spør vindusproducenten: Med vinduets serienummer kan produsenten oppgi eksakt U-verdi.
Beregningseksempel – Oslo-bolig
En bolig fra 1972 i Oslo med 15 m² tolags isolerglass (U-verdi 2,7) og innetemperatur 21 °C:
Med nye trelags vinduer (U=0,8): 0,8 × 15 × 4 000 × 24 / 1 000 = 1 152 kWh/år
Besparelse: 2 736 kWh/år ≈ 3 694 kr/år (ved 135 øre/kWh)
Med en investeringskostnad på 4 500 kr/m² × 15 m² = 67 500 kr, gir dette en tilbakebetalingstid på ca. 18 år. Husk at Enova-støtte kan redusere investeringen og korte ned tilbakebetalingstiden.
Enova-støtte ved vindusutskifting
Enova gir støtte til utskifting av vinduer med U-verdi ≤ 0,8 W/m²K. Støttebeløpet varierer, men kan utgjøre en vesentlig del av investeringskostnaden. Søknaden sendes via Enova.no etter at arbeidet er utført av godkjent håndverker. Sjekk alltid gjeldende satser på enova.no, da støtteordningene oppdateres.
Tips for å redusere varmetap
Tett rundt rammene
Dårlig tetning mellom karm og vegg kan gi like mye varmetap som selve glasset. Bruk elastisk tettemasse eller fugemasse.
Vurder sekundærvinduer
Et innvendig sekundærvindu (påsatt innervindu) kan redusere U-verdien på et gammelt enkeltglassvindu fra ca. 5,5 til ca. 2,0 – til en brøkdel av prisen for fullstendig utskifting.
Persienner og gardiner
Tykke gardiner eller persienner kan redusere varmetapet om natten med 15–25 %. Velg gardiner med luft-isolerende tekstil som henger tett mot veggen.
Kombiner med varmepumpe
Vindusbytte og varmepumpe er et effektivt kombinasjonstiltak. Varmepumpen løfter varme fra uteluften, mens nye vinduer holder varmen inne.
Varm på riktig vis
Unngå å plassere radiatorer langt fra vinduene. En radiator under vinduet skaper en varm luftvegg som motvirker kaldras og reduserer opplevd trekk.
Planlegg riktig vindusareal
Store vinduer gir mer dagslys og passiv solvarme vinterstid (sydvendte vinduer), men øker varmetapet. En god g-verdi (soltransmisjon) kan delvis kompensere for høyere U-verdi.
Sammenligning: Vindustyper
| Vindustype | U-verdi | Pris ca. (kr/m²) | Egnet for | Krav |
|---|---|---|---|---|
| Tolags low-e, arg. | 1,1–1,2 | 2 500–3 500 | Rehab., sørvendte flater | TEK10 rehab. |
| Trelags, standard | 0,8–1,0 | 3 500–5 000 | Nybygg, rehabilitering | TEK17 nybygg |
| Trelags, Enova-krav | 0,8 | 4 000–5 500 | Rehab. med Enova-støtte | Enova-krav |
| Passivhusvindu | 0,5–0,7 | 6 000–9 000 | Passivhus, lavenergibygg | Passivhusstandard |
| Koblet 2-glass (rehab.) | 1,8–2,2 | 2 000–3 000 | Vernede bygg, kostn.red. | Dispensasjon nødv. |
Prisene inkluderer ikke montering. Montasje utgjør typisk 30–50 % av totalprisen. Innhent alltid minst tre tilbud fra godkjente håndverkere.